Lån med lav inntekt i Norge

Med lav inntekt, trygd eller en liten pensjon er det vanskelig å få lån i en vanlig bank, og de som tilbyr lån raskt, tar ofte høy rente. Samtidig finnes det i Norge noen offentlige låneordninger som er laget nettopp for husstander med svak økonomi, og regler som skal hindre at folk låner mer enn de klarer å betale tilbake.

Her får du en oversikt over hvilke lån som kan være aktuelle, hvordan bankene vurderer søknaden din og hva du bør gjøre før du skriver under. Creditpauvre.com gir ingen lån og er ikke mellomledd.

Startlån fra kommunen

Startlån er den viktigste låneordningen for personer med lav inntekt som ønsker å kjøpe eller beholde en egnet bolig. Lånet formidles av kommunen og finansieres via Husbanken. Det er beregnet på dem som ikke får vanlig boliglån i banken, eller bare får deler av lånet, men som har evne til å betjene et lån over tid.

• Søknaden sendes til kommunen der du bor.
• Kommunen vurderer betalingsevne, boutgifter og husstandens situasjon.
• Startlån kan i noen tilfeller brukes til refinansiering for å beholde boligen.
• Barnefamilier, enslige forsørgere og personer med nedsatt funksjonsevne prioriteres ofte, men praksis varierer mellom kommuner.

Spør også om kommunen har tilskudd til etablering eller tilpasning av bolig, som ikke skal betales tilbake.

Lån fra NAV som del av sosialhjelpen

NAV kan i enkelte tilfeller gi økonomisk stønad som lån i stedet for bidrag, for eksempel når du har verdier som ikke kan realiseres med en gang, eller venter på en utbetaling. Et slikt lån har vanligvis ingen rente, men det skal betales tilbake etter en avtale. Be om å få vilkårene skriftlig. For akutte behov der du trenger hjelp her og nå, se siden vår om akutt økonomisk hjelp i Norge.

Hvordan bankene vurderer deg

Finanstilsynet fører tilsyn med banker og finansforetak. For forbrukslån og boliglån gjelder egne forskrifter som setter krav til hvordan långiveren skal vurdere betalingsevnen din. Banken skal blant annet sjekke at du tåler en renteøkning, og den kan ikke gi lån hvis samlet gjeld blir for høy i forhold til inntekten.

Før et forbrukslån innvilges, sjekker banken gjeldsregisteret. Der registreres usikret gjeld som kredittkort, forbrukslån og rammekreditter. Du kan selv se hva som er registrert på deg ved å logge inn hos gjeldsinformasjonsselskapet. Betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråer gjør det svært vanskelig å få lån.

Forbrukslån, kredittkort og delbetaling

Lån uten sikkerhet er dyrt. Sammenlign alltid den effektive renten, som inkluderer gebyrer, og se på totalbeløpet du skal betale tilbake. Vær særlig forsiktig med:

• kredittkort der bare minstebeløpet betales hver måned;
• «kjøp nå, betal senere» i nettbutikker, som raskt kan gi purregebyr og inkasso;
• refinansiering som gir lavere månedsbeløp, men lengre nedbetalingstid og høyere totalkostnad;
• lån med kausjonist eller medlåntaker, der en annen person blir ansvarlig for gjelden din.

Du har angrerett på kredittavtaler inngått på avstand, men angreretten betyr at du må betale tilbake lånebeløpet. Den er ingen løsning hvis pengene allerede er brukt.

Alternativer som ofte er billigere

Før du søker forbrukslån, vurder disse mulighetene:

• avtale om betalingsutsettelse eller nedbetalingsplan direkte med kreditoren;
• lån fra familie eller venner, med en enkel skriftlig avtale om beløp og nedbetaling;
• studielån og stipend fra Lånekassen hvis du er under utdanning;
• forskudd på lønn hos arbeidsgiveren;
• bostøtte og andre ytelser som kan frigjøre penger i budsjettet.

Driver du eller vil du starte egen virksomhet, kan det være lurt å spørre kommunens næringskontor om rådgivning og tilskudd før du tar opp personlig gjeld.

Når gjelden allerede er for stor

Hvis du bruker nye lån til å betale gamle, er det et tegn på at du trenger hjelp, ikke mer kreditt. NAV tilbyr gratis økonomi- og gjeldsrådgivning. Rådgiveren kan hjelpe deg med å forhandle med kreditorer og vurdere en frivillig eller tvungen gjeldsordning. Et nytt lån i denne situasjonen øker ofte bare risikoen for inkasso og utlegg i lønn eller trygd.

Sjekkliste før du låner

• Lag et budsjett og se om du har råd til den månedlige betalingen også hvis renten øker.
• Undersøk startlån og andre kommunale ordninger først.
• Sjekk hva som er registrert på deg i gjeldsregisteret.
• Sammenlign effektiv rente og totalkostnad, ikke bare månedsbeløpet.
• Kontroller at långiveren har konsesjon fra Finanstilsynet.
• Betal aldri gebyr på forhånd for å få et lån: det er et klassisk svindeltegn.
• Avvis lånetilbud som kommer via sosiale medier, SMS eller meldingsapper.
• Del aldri BankID eller passord med noen som tilbyr å ordne et lån for deg.